MUITTE MU

For nesten et år siden var jeg på eventyr i Finnmark. Det var virkelig slik det føltes, jeg visste at vi skulle «lage tv», og det kan av og til å ha en tendens til å ta bort sjarmen av ellers givende opplevelser. Det kan bli et filter mellom deg og øyeblikket. Men denne gang var det ekte, fabelaktig, litt vondt og et ord som jeg flere ganger har brukt for å beskrive oppholdet i Karasjok: Det var sjelerystende.

Opplevelsen av å bli fratatt dine egne vante omgivelser, det rå landskapet og klimaet, det å forholde seg til mennesker som har en helt annen måte å tenke på enn min egen gjorde at jeg følte meg naken. Samtidig visste jeg at dette var en viktig opplevelse og noe jeg måtte gjøre. Det er å gjøre det som gjør deg redd som får deg til å vokse som menneske. 

Anneli Drecker, moi og min joikementor Ande Somby Foto: NRK

For å forklare dere som ikke har fått det med dere: Muitte Mu er en serie på NRK der artister reiser til Finnmark for å lære seg å joike. Og hva er joik? Joik er tradisjonell samisk chanting, og har tidligere blitt brukt som en transefremkallende sang for samiske sjamaner. Nå blir det ofte brukt i kulturelle sammenhenger og vi er flinke til å børste støvet av det når vi skal vise oss frem på OL-åpning og nobelkonserter. Men sannheten er at de færreste av oss forholder oss til joik i det hele tatt, selv om det er en så eksotisk og stor skatt innenfor verdens ur-kultur. Og visste du at mange samer og også mange nordlendinger har et anstrengt forhold til joik, noen skammer seg for å joike og i kirkene i både Karasjok og Kautokeino er det ikke lov til joike? Er ikke det rart…? I hvert fall. Når NRK ringte og spurte om jeg ville være med på dette, så hoppet jeg i været og sa ja med en gang. Så sinnsykt spennende å skulle lære seg noe helt nytt som jeg visste så lite om, og jeg håper virkelig dette kan være med å bygge bro mellom joikere, samer og oss søringer. Joik er faktisk så utrolig gøy og fullt av humor, akkurat som de fleste samiske ættede jeg har møtt, og nå joiker jeg støtt og stadig i dusjen, på tur og i bilen. Du kan egentlig joike hvem som helst, og hva som helst, og du trenger ikke å være flink til å synge for å joike, det er bare å sette i gang å lage lyder som fanger essensen av det eller den du vil joike. 

Ande likte klangen i denne

Ande Somby var min joikementor og er en av de mest fascinerende menneskene jeg har møtt. Så lun, så original, så ærlig og full av teitmorsomme tørre vitser. Han er samisk, joiker og professor i jus på universitetet i Tromsø. Han gjorde et utrolig sterkt inntrykk på meg, jeg kunne også bli irritert, fordi jeg ikke forstod hva han mente og følte meg dum. Men når alt kommer til alt er jeg glad for at han kom inn i livet mitt og ga meg noe jeg hadde mistet og trengte. Motstand, utfordring og en realitetssjekk. 

Når jeg skulle velge hvem jeg skulle joike falt valget veldig naturlig på Anneli Drecker. Hun har vært en av mine nærmeste støttespillere og inspirasjonskilder. Hun har banet vei for popjenter her i Norge, med å utfordre sjangeren og være kompromissløs, men samtidig leken. Hun er også en lojal og sann venn, klok og varm. Familien til Anneli hjalp meg gjennom en tung og litt ensom tid som ung ny artist alene i storbyen. Jeg har mye å takke henne for, og hun fortjente en joik, hun fortjente å bli udødeligjort. 

Sjekk denne baben da

Jeg må bare anbefale dette programmet for dere, ikke fordi jeg selv er med, men fordi jeg synes det er viktig at vi forholder oss til samisk kultur mye oftere. De har så mye å lære oss, spesielt nå fremover, der vi er nødt til å tenke mer på vårt forhold til moder jord, og hvordan vi skal leve livene våre. Etter oppholdet dro jeg rett til Berlin og skrev musikk så tangentene gløda. Det var helt tydelig at noe hadde blitt låst opp i meg, og sånn er det fortsatt et år etter. Takk Ande, Anneli og Finmark. 

ET IKON

Da var tiden kommet for å hylle et norsk ikon, Åse Kleveland, selve definisjonen på eleganse og integritet. Det var en litt ut av kroppen opplevelse å skulle hilse på Åse på gården for første gang. Jeg har enorm respekt for henne. Hun har vært en sterk kvinne med bein i nesa og store posisjoner å fylle, men samtidig klart å være akkurat det, en kvinne.  Med viljestyrke og mykhet hand i hand har hun klart å oppnå en posisjon i vårt samfunn som en kulturdronning. Det ikoniske ved henne kommer spesielt frem i de gamle bildene av henne, der hun ligner Sophia Loren og Birgitte Bardot, vakker og glamorøs. 

teksten fortsetter etter bildet: 

View fullsize

Kniseduoen i gang på sommerfulgjakt

Åse er også et homseikon, hvem vet hva det betyr, men det er hun i hvert fall. Når man har vært med i Grand-Prix og Eurovision og i tillegg vært en evig fashionista ber du altså bare om det. Når jeg hørte låten "Gi meg fri" tenkte jeg på frihet og hva det ville si i Norge på 60-tallet, og hva det betyr nå. På 60-tallet tror jeg de var mye mer takknemlig, men at det de kanskje kunne ønske seg en arbeidsdag fri. Frihet til å gjøre som man ville, være impulsiv og ikke slite seg ut for andre hele tida. Nå betyr frihet å kunne si akkurat det man vil, når man vil. Å få være den man er, og å få elske den man elsker. For oss i Norge høres kanskje ikke det så vanskelig ut? Men i mange land og kulturer er det ikke en selvfølge i hele tatt. Og det homofile "miljøet" er like så utsatt nå som de var før i tida. Noen vil alltid hate, kanskje fordi de hater seg selv mest... Mine tanker gikk selvfølgelig denne sommeren tilbake til Orlando skytingen, bare noen måneder før, og jeg valgte å dedikere denne disco-versjonen til ofrene, og de som følte seg truffet av denne hat-handlingen. 

Håper dere forstår budskapet og likte fremførelsen, link etter bildet. 

"Set me free" 

View fullsize

Opptreden: http://www.tv2.no/underholdning/8851709/

Spotify: https://open.spotify.com/track/0w5ru2g6ELdqM7hUal8voa

DANSKEN

Det var helt perfekt å starte med Dansken fra Klovner i kamp sa de. Jada jeg er jo veldig enig i det i utgangspunktet. Esben er som skapt til å være artist og rapper. Den ekstroverte, han er engasjert, engasjerende og ufattelig god til å få alle til å føle seg vel. Men fy f**n så nervøs jeg var. Ikke en eneste matbit fikk jeg ned og i følge bakfolka hadde jeg nesten ikke sagt et ord på kamera hele middagen. Vi hadde nettopp møtt hverandre alle sammen og jeg begynte å innse konsekvensene av hva jeg hadde begitt meg ut på.

I noen uker hadde min eminente rappekompis Per "Skranglebein" og jeg lagt en plan om å omskrive en av Klovners klassikere "Glade Dager" til en kosete disselåt av "Dansken" sjøl. Det har blitt voksne etablerte businessfolk og middeklasseborgere av Klovner-gjengen. Cleana opp og fått det til. Og med kjærlighet skulle vi sparke litt oppover og tilbake til de som var så harde mot vestkantkulturen i Oslo back in the days. 

Plutselig sto jeg på en gård mange mil fra Oslo, sammen med Åse Kleveland og Benny Borg, jeg så på teksten vi hadde skrevet med helt andre øyne... "Sex"...."Faen"... "Motherfucking".... Herregud hva har jeg gjort! Jeg skal rappe på norsk tv, jeg skal banne som en bryggesjauer og i tillegg skal jeg disse min eneste venn fra før på gården. Jeg måtte minne meg selv på at vi hadde en plan og at jeg en gang hadde syntes den var god. Esben tåler det, gjør han ikke? Vi har ledd og jeg har pugga og øvd. Pheew... OK. Here goes! Også gikk det jo bra. En del av det å være musiker og artist er å ikke miste trua på en god tanke. Har du lagt deg en plan så følg den og gjør det med overbevisning. Ingenting kan gjøres halvveis. Og tro meg det er hardt å være rapper! 

Tusen takk til alle som hjalp meg med å gjøre noe jeg synes var skikkelig skummelt og jeg håper dere liker opptreden! 

Takk Jørn Dahl og Per Olav Hoff Mydske

En spesiell takk til Thomas "Fingern" Gullestad som stilte opp å scratcha på låta, det var en selvtillitsboost!  

Her Spotifylink til min opptreden (copy-paste) : spotify:track:3wtrNqV4cIkS2Gd8dfQrzg

Prøver å være swag Foto: Vegard Breie/TV2